Home > Applikasjoner > Strekkstruktur

Kabelmembran (strekk) struktur

Denne strukturen illustrerer tydelig synergien mellom de to kjernekomponentene: kabler og membraner. Membranen er strammet og forankret til støtter via stålkabler (møne-, dal- og kantkabler).

Selvbalansert strekkstruktur

«Selvbalanserende» beskriver en struktur der indre spennings- og kompresjonskrefter oppnår likevekt, noe som minimerer horisontalt trykk på støtter. Kabelkuppelen er et eksempel på dette, ved bruk av kontinuerlige kabler og separate avstivninger.

Hybrid strekkstruktur

«Hybrid» refererer til kombinasjonen av forskjellige strukturelle systemer, som stive rammer og fleksible kabelmembraner.

Strekkstruktur

Lett, men likevel sterk, som strekker seg utover grensene

Strekkstrukturen er den mest klassiske og kunstnerisk uttrykksfulle formen for membranarkitektur, så vel som den mest teknisk utfordrende kategorien. Den representerer kjerneessensen i membranstrukturdesign: å bruke spenningen som genereres av en fleksibel membran under forspenning til å forme former og bære belastninger.

En strekkstruktur er et arkitektonisk system som danner en stabil tredimensjonal buet overflate ved å påføre forspenning på en fleksibel membran, som deretter strammes og festes gjennom en serie stive grenseelementer (som master, buer og ringbjelker) og fleksible grenseelementer (som stålkabler og kabelnett).

Kjerneprinsippet er «strekkforming», som betyr at selve membranmaterialet mangler stivhet og form og må «strekkes stramt» gjennom eksternt påført spenning for å oppnå en definert form og bæreevne. Dette står i skarp kontrast til pneumatiske strukturer, som dannes gjennom «oppblåsing og ekspansjon».